torsdag 22. september 2011

Vennskap

Jeg har en ubehagelig klump i magen. Den vil liksom ikke forsvinne, og jeg undrer meg stadig over kroppens reaksjoner på ulike ting. Jeg vil ikke ha denne klumpen lenger, og jeg tror litt skriveterapi vil gjøre underverket.

Tema i dag er altså vennskap. Hva er egentlig en god venn, og hvorfor engasjerer vi oss slik? Vel, ny forskning viser at gode venner er viktigere en familien når det gjelder sansynligheten for å leve lenge. Det er også påvist positive sammenhenger mellom lykke og lenger levetid. Lykke henger igjen sammen med vennskap, så kanskje svaret ligger her et eller annen sted...?!

Vennskap sies å være to mennesker som trives i hverandre sitt selskap, og som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Men det å være en god venn er jammen ikke lett. Det krever engasjement, og det kreves at man er der for hverandre. Å være en god venn krever også gjensidig respekt - respekt for den du er som menneske, og respekt for dine meninger. Man er tilstede for sine venner, og er en god lytter. En god venn er også forståelsesfull, åpen og gir av seg selv. Man skal være ærlig og oppriktig mot hverandre, og kjenne kunsten av å gi hverandre konstruktiv kritikk.  

Dette høres jo ut som rene kjærlighetsforholdet! Men jeg tror man på mange måter kan sidestille et vennskapsforhold med et kjærlighetsforhold. Man blir glad i et menneske, og bryr seg om vedkommenes ved og vel. Man deler gleder og sorger, men kan også bli lei seg og såret på grunn av hverandre. En kan bli sint og skuffet, og krangle så fillene fyker. I et vennskap er man som i et kjærlighetsforhold, to som må pleie, to som må yte, og to som må - eller bør - være til stede - hvertfall sånn innimellom.

En venninne sa det så fint en gang for en evighet siden, "En venn er et menneske i hvis nærvær man tør være seg selv." Jeg glemte aldri dette sitatet, og jeg har ofte tatt det frem til overflaten. Får vi lov til å være oss selv i et vennskap - på godt og vondt - er vi igrunn godt på vei.

Jeg tror også det er viktig å være sin egen beste venn - bli kjent med seg selv - hvilket kan være en fantastisk reise. Det krever en god posjon selvinnsikt, og man bør trives i sitt eget selskap. Jeg er kun min egen lykkes smed, og kun jeg vet hva som skal til for at jeg skal ha det bra. Akkurat nå tillater jeg meg å kjenne på de vonde følelsene. Jeg vet nemlig at klumpe snart forsvinner - for den har allerede blitt mindre.







2 kommentarer: