onsdag 1. februar 2012

One down - eleven to go

En måned inn i det nye året, er en måned med ny tenke - og handlemåte - i ordets rette forstand, og nå er det på tide å gjøre opp status. Jeg er fortsatt bestemt på å gjennomføre det jeg har påbegynt, og jeg ser at jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og nye utfordringer står nærmest i kø. Jeg har blant annet en jobb som krever at jeg blir eksponert for kafébesøk. Da er det viktig å spise først så ikke man blir så fristet av alle de deilige ulike prødtypene som bugner av pålegg. Måltider må også planlegges for flere dager for å unngå impulskjøp, og i butikken har jeg blitt en slave av handlelappen. Jeg går med skylapper, og overser alt annet. Jeg prøver å handle kun en gang i uka, og når jeg ikke er sulten. Det har hendt at jeg har gått tom for noe, og må stikke innom butikken, men da er det kun det jeg mangler jeg har for øyet - alt annet får stå i fred. Allikevel har jeg alltid masse god mat i kjøleskapet og i fryseren, men nå trenger jeg ikke å kaste mat lenger, og jeg bruker av det jeg har - og har hatt liggende lenge. Mat skal ikke kastes, men spises!

Andre utfordringer kan være vanskelig og takle uten å måtte bruke mer penger enn planlagt - som foreksempel at Dovrefjell blir stengt på grunn av dårlig vær når jeg er på vei til Oppdal. Faktisk så var jeg så uheldig at de tok ned bommen nesten rett forran nesa på meg. Da var det bare å finne seg et hotellrom på Dombås - det billigste selvfølgelig - som hadde plass til både meg og vovsen. Mat måtte jeg også ha. Jeg hadde jo ikke tatt med meg nok mat hjemmenfra til overnatting. Frokost var inkludert i prisen, og dagen etter kom jeg meg - med litt flaks - omsider over fjellet, og helgen sammen med barn, barnebarn og tantebarn svarte til forventningene.

Ellers syns jeg at det å leve på sparebluss er helt supert. Jeg lider ingen nød - er kun mer bevisst. Jeg kjøper ingenting jeg ikke trenger - altså jeg kjøper ingenting. Jeg tenker og planlegger. Nå har jeg aldri vært så glad å gå i butikker i utgangspunktet. Jeg blir fort utålmodig, svett og frustrert over mange (og sure) mennesker, så jeg føler ikke at jeg forsaker noe heller. Etter en del frem og tilbake med meg selv, har jeg funnet ut at jeg ikke skal etterfylle mine en gang så vakre negler. Det er en unødvendig utgift som jeg i disse tider unngår. Billigere frisør har jeg også funnet, og jeg tror ikke jeg ble så værst heller. Trening på senter derimot, opprettholder jeg. Det er kjempeviktig for helse, psyke og trivsel, og jeg fungerer dårlig uten.

Regnskapet for januar ser derfor oppløftende ut - til tross for mange regninger denne måneden. Jeg sparte nesten ti store, men fikk også regning på bunadstoff på like mange store, så det gikk opp i opp. Jeg hadde hvertfall penger til å betale. Bunaden ja - jeg skulle jo ikke kjøpe noe jeg ikke trenger! Vel, nå har det seg slik at bunaden bestilte jeg i sommer - før denne avgjørelsen ble tatt. Bunad er vel også strengt tatt mer en invistering og bassert på tradisjoner enn andre klesplagg, så den hadde jeg nok bestilt før eller senere - uansett. Det er en flott kvinnebunad for Sør-Østerdal - der min far opprinnelig kom fra. Gleder meg til den blir ferdig - en gang til våren.

3 kommentarer:

  1. Morsomt å lese om en som er akkurat der jeg var i fjor på disse tider!...Og lykke til videre :) Hilsen Siri

    SvarSlett