Bangkok - Englenes by

Fjerde, og siste dag i Englenes by - byen som aldri sover. Bangkok har et offisielt navn der betydningen - i all beskjedenhet er; Englenes by, en storartet by, boligen til Smaragd Buddhaen, Guden Indras uangripelige by, verdens store hovedstad med ni dyrebare juveler, den lykkelige byen, i overflod med sitt enorme Kongelige Palass som likner et himmelsk opphold der den reinkarnerte Gud hersker, en by gitt av Indra og bygd av Vishnukarn. Bare sånn til info. 

Etter litt for lite søvn på flyet, ankom jeg omsider Suvarnabhumi torsdag morgen. Jeg hadde visst bestemt meg for å prøve skytrain inn til byen - hvilket skulle være en grei affere - i følge enkelte. Mulig det også er det, men ikke etter et halvt døgn på flyet - trøtt og sliten. Jeg fikk heldigvis god hjelp av en lokalkjent ung mann, som viste meg alt fra hvor jeg skulle gå, hvordan jeg skulle betale, og hvor jeg skulle foreta et bytte - midt i rusjen! En interresant opplevelse, men velger nok taxi neste gang. 

Jeg tenkte først at jeg skulle være her en liten uke, men etter nøye vurderinger ble det altså fire dager. Fornøyd med det. I dag tar jeg livet knusende med ro. Ingen turistatraksjoner hverken hit eller dit. Startet frokosten på hotellet - som de foregående dagene, og dro ut for å spise lunsj - med påfølgende fotmassasje. Luksus. Thailand har lange tradisjoner med massasje, så dette kan de! Det gjør virkelig underverker for kropp og sjel. Massasje har jeg unnet meg hver dag. Tre fotmassasjer à en time, 300 bath (kr 56,- etter dagens valuta), og en time aroma thai massasje, 700 bath (kr 130,-). Har kun benyttet meg av et sted der damene - og en mann i hønsegården - er supre. Stedet er delikat, og en smule lukseriøst å rekne i denne målestokken. For det er litt av hvert og velge i - steder der de tilbyr massasje til 100 bath (20 kr)  mindre, men du får vel stort sett hva du betaler for - også her. 

Lumphini park - kun tyve minutter å gå fra hotellet, fant jeg en liten oase for seg selv - midt i byen. Her finnes en liten "innsjø" hvor en kan leie padlebåter - formet som en and! Her kan man hive seg med eldrebølgen med morgentrimmen, Yoga eller Thai Chi. Her finns det stepmaskin, romaskin, en eller annen form for ergometersykkel, samt andre treningsapparater  som egentlig ser ut som lekestativ. Disse står ute, og fastmonterte. Helt genialt spør du meg. Litt lenger bort kan du løfte vekter - rimelig orginale vekter - blant annet lagd av gamle bildekk. Her bruker man det en har. Herlig! For det er nettopp det de gjør her - de bruker og gjenbruker det de har. Plastikstoler og bord med vinglende bein som vi ville kastet for lenge siden, blir brukt til the bitter end - og vel så det. Pappesker fint brettet sammen, blir flittig brukt som alt fra bordplater til ligge/sitteunderlag når de lokale finner det for godt og ta et pust i bakken - bokstavlig talt. 

Kjøpesenterne er kanskje for mange et must i Bangkok, men disse bryr ikke jeg meg om. Been there - done that. Jeg ønsker å heller å se, føle og lukte hva som skjer i gatene rundt - på godt og vondt. En Longboat tur på de smale elvene rundt Bangkok var derfor en opplevelse. Gikk bort og rund, og fant en pir, der sto det en Longboat og ventet kun på meg. Disse turene er arrangerte for oss turister, og koster deretter (atter en gang i thai målestokk). 900 bath for en time, og selvfølgelig stoppet båten ved et lite ettmansforetak der en gammel kone satt i båten sin og solgte Buddaer, drikke og alt mulig annet. Jeg følte meg mer eller mindre presset til å kjøpe noe, og endte opp med to forskjellige Buddahfigurer, drikke til meg, og drikke til skippern. 700 bath takk! Alt i alt; 1600 bath (kr 300,-). Til sammenlikning koster dette hotellrommet 1300 bath pr natt inkl frokost. Turen var verdt  det,  og når jeg har sett all fattigdommen i denne byen - hvordan de lever og bor, og hva de må gjøre for å tjene til livets opphold, så syns jeg det er greit og kunne bidra på denne måten. 

Fra en ytterlighet til en annen - jeg måtte jo på Sky Bar å se Bangkok fra lufta. Det er visst fler av de her, men jeg valgte et flott hotell i nærheten der baren lå i 64 etasje. Underveis på min ferd spurte en av maaange om jeg ville kjøre tuk tuk. Høflig som jeg er, takket jeg pent nei, hvorpå han spurte hvor jeg skulle. Jeg pekte på bygningen og fortalte hvor jeg skulle. Han tittet på skotøyet mitt - og jeg hadde kledd meg anstendig - og sa at jeg ikke kom inn med det skotøyet jeg hadde - kun tette, lukkede sko. Det stemte jo aldeles ikke med virkeligheten. Han ville jo kun kjøre meg til en som solgte sko slik at han fikk gratis bensin på tuk tuken. Jeg sa takk for meg og tuslet videre. Anyways, det var en fantastisk opplevelse. Så stjerneklart det kan bli i denne byen, hadde jeg utsikt så langt øyet kunne se. I tillegg fikk jeg servert den beste Mohjitoen mine ganger noen gang har smakt. Chinatown var også en opplevelse. Jeg var der på dagtid, og i alle de smale gatene sto vel alle sansene i høygir. Krydder i sekker og spann, frukter og mat så langt øyet kunne se. 

Det som fasinerer meg i denne byen er at alle jobber og lever det dagelige livet ute - på fortauet der du går. Være seg den lille "fabrikken", skomakeren, selgeren, syersken eller den lille familien som både spiser, vasker tøy, selger mat og tar seg en middagslur der hvor de tidligere på formiddagen lagde mat. En fasinerende by.

Chok dii kha