Bangkok - Englenes by

Fjerde, og siste dag i Englenes by - byen som aldri sover. Bangkok har et offisielt navn der betydningen - i all beskjedenhet er; Englenes by, en storartet by, boligen til Smaragd Buddhaen, Guden Indras uangripelige by, verdens store hovedstad med ni dyrebare juveler, den lykkelige byen, i overflod med sitt enorme Kongelige Palass som likner et himmelsk opphold der den reinkarnerte Gud hersker, en by gitt av Indra og bygd av Vishnukarn. Bare sånn til info. 

Etter litt for lite søvn på flyet, ankom jeg omsider Suvarnabhumi torsdag morgen. Jeg hadde visst bestemt meg for å prøve skytrain inn til byen - hvilket skulle være en grei affere - i følge enkelte. Mulig det også er det, men ikke etter et halvt døgn på flyet - trøtt og sliten. Jeg fikk heldigvis god hjelp av en lokalkjent ung mann, som viste meg alt fra hvor jeg skulle gå, hvordan jeg skulle betale, og hvor jeg skulle foreta et bytte - midt i rusjen! En interresant opplevelse, men velger nok taxi neste gang. 

Jeg tenkte først at jeg skulle være her en liten uke, men etter nøye vurderinger ble det altså fire dager. Fornøyd med det. I dag tar jeg livet knusende med ro. Ingen turistatraksjoner hverken hit eller dit. Startet frokosten på hotellet - som de foregående dagene, og dro ut for å spise lunsj - med påfølgende fotmassasje. Luksus. Thailand har lange tradisjoner med massasje, så dette kan de! Det gjør virkelig underverker for kropp og sjel. Massasje har jeg unnet meg hver dag. Tre fotmassasjer à en time, 300 bath (kr 56,- etter dagens valuta), og en time aroma thai massasje, 700 bath (kr 130,-). Har kun benyttet meg av et sted der damene - og en mann i hønsegården - er supre. Stedet er delikat, og en smule lukseriøst å rekne i denne målestokken. For det er litt av hvert og velge i - steder der de tilbyr massasje til 100 bath (20 kr)  mindre, men du får vel stort sett hva du betaler for - også her. 

Lumphini park - kun tyve minutter å gå fra hotellet, fant jeg en liten oase for seg selv - midt i byen. Her finnes en liten "innsjø" hvor en kan leie padlebåter - formet som en and! Her kan man hive seg med eldrebølgen med morgentrimmen, Yoga eller Thai Chi. Her finns det stepmaskin, romaskin, en eller annen form for ergometersykkel, samt andre treningsapparater  som egentlig ser ut som lekestativ. Disse står ute, og fastmonterte. Helt genialt spør du meg. Litt lenger bort kan du løfte vekter - rimelig orginale vekter - blant annet lagd av gamle bildekk. Her bruker man det en har. Herlig! For det er nettopp det de gjør her - de bruker og gjenbruker det de har. Plastikstoler og bord med vinglende bein som vi ville kastet for lenge siden, blir brukt til the bitter end - og vel så det. Pappesker fint brettet sammen, blir flittig brukt som alt fra bordplater til ligge/sitteunderlag når de lokale finner det for godt og ta et pust i bakken - bokstavlig talt. 

Kjøpesenterne er kanskje for mange et must i Bangkok, men disse bryr ikke jeg meg om. Been there - done that. Jeg ønsker å heller å se, føle og lukte hva som skjer i gatene rundt - på godt og vondt. En Longboat tur på de smale elvene rundt Bangkok var derfor en opplevelse. Gikk bort og rund, og fant en pir, der sto det en Longboat og ventet kun på meg. Disse turene er arrangerte for oss turister, og koster deretter (atter en gang i thai målestokk). 900 bath for en time, og selvfølgelig stoppet båten ved et lite ettmansforetak der en gammel kone satt i båten sin og solgte Buddaer, drikke og alt mulig annet. Jeg følte meg mer eller mindre presset til å kjøpe noe, og endte opp med to forskjellige Buddahfigurer, drikke til meg, og drikke til skippern. 700 bath takk! Alt i alt; 1600 bath (kr 300,-). Til sammenlikning koster dette hotellrommet 1300 bath pr natt inkl frokost. Turen var verdt  det,  og når jeg har sett all fattigdommen i denne byen - hvordan de lever og bor, og hva de må gjøre for å tjene til livets opphold, så syns jeg det er greit og kunne bidra på denne måten. 

Fra en ytterlighet til en annen - jeg måtte jo på Sky Bar å se Bangkok fra lufta. Det er visst fler av de her, men jeg valgte et flott hotell i nærheten der baren lå i 64 etasje. Underveis på min ferd spurte en av maaange om jeg ville kjøre tuk tuk. Høflig som jeg er, takket jeg pent nei, hvorpå han spurte hvor jeg skulle. Jeg pekte på bygningen og fortalte hvor jeg skulle. Han tittet på skotøyet mitt - og jeg hadde kledd meg anstendig - og sa at jeg ikke kom inn med det skotøyet jeg hadde - kun tette, lukkede sko. Det stemte jo aldeles ikke med virkeligheten. Han ville jo kun kjøre meg til en som solgte sko slik at han fikk gratis bensin på tuk tuken. Jeg sa takk for meg og tuslet videre. Anyways, det var en fantastisk opplevelse. Så stjerneklart det kan bli i denne byen, hadde jeg utsikt så langt øyet kunne se. I tillegg fikk jeg servert den beste Mohjitoen mine ganger noen gang har smakt. Chinatown var også en opplevelse. Jeg var der på dagtid, og i alle de smale gatene sto vel alle sansene i høygir. Krydder i sekker og spann, frukter og mat så langt øyet kunne se. 

Det som fasinerer meg i denne byen er at alle jobber og lever det dagelige livet ute - på fortauet der du går. Være seg den lille "fabrikken", skomakeren, selgeren, syersken eller den lille familien som både spiser, vasker tøy, selger mat og tar seg en middagslur der hvor de tidligere på formiddagen lagde mat. En fasinerende by.

Chok dii kha

Sol

I dag er det igjen vår i luften. Våknet til sol fra skyfri himmel, og frokost bestående av smothie, omelett og deilig kaffe ble intatt i solveggen. Spurven var i gang med opprydning i redet oppe under mønet, og årets første krokus står i full blomst. Det fins ikke lenger synlige spor etter snøen som lavet ned tidligere i uka. Det er deilig å kjenne at kroppen våkner fra vinterdvalen, og selv om jeg har tatt D vitamin tilskudd i vinter, føler jeg meg underernært på sol. Vi nordboere er underernært på solskinnsvitaminet om vinteren.

De aller fleste av oss har et alt for lavt nivå av D vitaminet - vitaminet som egentlig ikke er et vitamin, men snarere et hormon, og det er ingenting som gir så mye D vitamin som sola. Du må faktisk ha i deg 30 skjeer tran for å få i deg like mye D vitamin som 15 min i sola! Solvitaminet er viktig i forhold til hjertesykdom og ulike kreftformer, og veldig relevant i forhold til beinmassen og diabetes. Vitaminet øker også opptaket av kalsium, øker prestasjonsevnen og kan forlenge den kognitive funksjonen. Jeg leste nylig at menneskene ble lysere i huden når de flyttet nordover fra Afrika. Årsaken; mindre sol og mer behov for D vitamin. Hvis lite sol hadde vært sunt, ville vi fortsatt vært mørke i huden som afrikanere - som trenger fem ganger mer sol enn hvite for å dekke behovet for D vitamin.

So, get out there. Sol deg frisk!

Litt av hvert

Jeg velger meg våren, og ønsker den nå offisielt velkommen! Stolputen er tatt frem, og jeg har allerede flere ganger nytt en kaffe latte og godt lesestoff i solveggen på verandaen. Jeg elsker våren og sommeren, og føler at jeg våkner litt fra en dvale når dagene blir lengre, og solen kommer høyere og høyere på himmelen. I dag var intet unntak - strålende sol fra knall blå himmel. Jeg var dessverre litt låst fast på møte først på dagen, men tok igjen det fortapte med en deilig tur langs Glomma før solen datt ned.

Med sola kommer også energien - eller skal jeg heller si mer energi. Sommergardinene i stua er på plass (kjøpt i fjor - bare sånn til opplysning), tepper henger til lufting og flere av husets overflater har fått kjenne smaken av grønnsåpe. Spannene med maling er litt mer synelig når jeg åpner døra til boden, og jeg har allerede sjekket om malerkoster og ruller er intakte - for å kjøpe nye er uaktuelt på nåværende tidspunkt. Så her er planleggingen godt i gang på hvordan jeg skal benytte meg av fornybar energi og lange lyse kvelder.

(Bilde lånt fra nett)

Trening, er det lenge siden jeg har sagt noe om. Jeg trener fortsatt altså - hver ukedag når jeg ikke
jobber tolv timer. Styrketrening og spinning er fortsatt min "greie", og har denne uka vært gjennom styrke med stang x 2, styrke med strikk, litt zumba og spinning. Jeg er jo fremdeles på sparebluss, men i og med at jeg skal leve med denne kroppen i mange år til, så velger jeg og behandle den litt pent, og fórer på med litt styrke og energi - selv om det koster både penger, svette og tårer. Når det først er sagt, så har jeg antageligvis den billigste og beste treningsavtalen i byen. Fornøyd.

Ellers så går prosjekt sparebluss veldig bra. Jeg har ikke falt av handlevogna siden sist, og kun holdt meg til planlagte innkjøp som er nødvendig - altså mat og nødvendige husholdningsartikler. Eller - det er faktisk en sannhet med modifikasjoner. Tidligere i år leverte jeg tilbake en espressokanne som ikke fungerte som den skulle på mine induksjonsplater. Jeg fant ingen kvittering, og jeg hadde hatt den en god stund før jeg fant ut at jeg skulle levere den tilbake. og for å gjøre en lengere historie kort, så skulle jeg få en ny kanne hvis jeg betalte et lite mellomlegg. I dag hentet jeg den, og mellomlegget var på kr 170,-. Men så hadde jeg en tilgodelapp, og vips så ble utgiften redusert til kr 70,-. Dette var vel en typisk vinn vinn situasjon som fortjente en aldri så liten oppmerksomhet. Fornøyd.

Det har vært en fin dag, og en fin uke. Nå er jeg klar for ny arbeidshelg.

Ønsker alle en super helg.

Handlevogna

I helga falt jeg av handlevogna. Ikke bokstavlig talt, men dog.

Har hatt en utrolig koselig og morsom helg på Lillehammer med to flotte venninner. En helg vi hadde prøvd å planlegge siden juli i fjor, og endelig fikk vi kabalen til å gå opp for nesten alle. Fredag pakket jeg snippsekken og kjørte nordover. Først innom Elverum for å prøve bunaden som er i ferd med og tilpasse seg kroppen min, og deretter gikk ferden videre til Lillehammer. Jeg kjørte gjennom vakkert vinterlandskap, og solen skinte fra skyfri himmel. Da måtte jeg selvfølgelig stoppe og ta noen fine vinterbilder.

Som jeg sa, så var dette en tur som ble planlagt i fjor, så utgiftene rundt utflukten var selvfølgelig tatt i betraktning denne måneden. Vi spiste og koste oss, mimret og lo. Lørdag utforsket vi gågata - en gate med mye liv og mange spennende butikker. Jeg var streng med meg selv, og veldig flink - helt til jeg ankom Fretex. Der fant jeg selvfølgelig to Arabic asjetter jeg lenge har manglet, samt en ildfast form for én. Dette ble den nette sum av en hundrelapp, men der datt jeg altså av handlevogna. Litt senere ankom vi den fjerde bokhandelen vi var innom. Jeg hadde vært veldig flink i de tre første, men så klarte jeg altså ikke og dy meg lenger. Jeg grep fatt i "Indias datter" og "Tirsdagsdamene", veide frem og tilbake i fem sekunder, før jeg puttet bankkortet i terminalen. Bøkene var veldig på salg, og kostet under trehundre - tilsammen. Og der falt jeg jammen av handlevogna igjen. Ellers klarte jeg meg veldig bra. Ingen klær - til tross for alle de flotte butikkene vi var innom. Jeg klarte til og med å stå over den vakre te koppen! Det er kanske imponerende når jeg i utgangspunktet lider av en aldri så liten te kopp fetish (selvdiagnostisert). 

Nå er jeg vel hjemme igjen, og gleder meg til jeg skal nyte en deilig espresso med noe godt på Arabic asjetten, og en god bok i fanget - så fort jeg er ferdig med arbeisperioden.

Sankt Valentin

I dag er det Valentines dag. Tidligere ble Valentinesdagen primært feiret blant engelskmenn og amerikanerne, men i og med at lille Norge også har blitt mer og mer internasjonal og amerikanisert, har også feiringen tatt av her. Handelstanden gnir seg i hendene, og romantikken - om den ikke blomstrer resten av året - svever i dag på lyserosa skyer. Jeg for min del, feirer meg selv og kjærligheten til livet. Tulipaner er kjøpt inn for anledningen, og nyter i skrivende stund et glass champagne. Hvor vidt dette stemmer overens med sparing vs. unødvendig innkjøp, får jeg ta opp til vurdering i morgen. Nå koser jeg meg.

I dag har jeg har vært i det store utlandet og bunkret. Jeg har fyllt opp fryser og kjøleskap, og har nå det jeg trenger fra nabolandet de nærmeste to - tre månedene. Jeg skrev liste før jeg dro, og holdt meg konsekvent til den lille gule lappen. Jeg gikk med skylapper, og suste gjennom butikken uten tanke på hverken vikeplikt og høyreregel. Jeg tok også turen innom systembolaget - derav en halv flaske champis til i kveld. Sprudlevann til helgens jentetur ble også prioritert. Alt i alt er jeg kjempefornøyd med dagens tur og innkjøp.

Men tilbake til Mr. Valentin. I et ukonsentrert øyeblikk i dag - da jeg kanskje var litt vel opptatt av utløpsdatoen på produktet jeg sto med i hånden - grep jeg tak i den første og beste butikkansatte, hvorpå jeg kastet ut dagens lureste spørsmål; "hvilken dato er det i dag"? Hallo! Følte meg ikke mindre lur da et par nydelige smilende øyne så på meg og proklamerte at det er alle hjerters dag i dag - altså den 14. Akkurat da - i noen lange sekunder - følte jeg meg relativt gjennomsiktig. Med et lite spørsmål, klarte jeg altså å fortelle vedkommende ganske mye om meg selv. Det er jammen godt jeg ikke tar meg selv så høytidelig, og at jeg i tillegg trives så godt i mitt eget selskap at jeg ikke savner noen å fete opp med sjokolade - formet som et hjerte.

Da håper jeg alle der ute har en like koselig kveld som meg - med eller uten en Mr. Valentin.

Sitter og koser meg forran peisen - fortsatt i pysjen. Levende lys på bordet, te i koppen og brød i ovnen. Brødet som startet som en grov variant av pannekaker. Mange pannekaker etter røra og dømme. Alt for mange for meg! Kaste resten ville jeg jo ikke, så da ble røra tilsatt frø av ulike slag samt litt vann, og står nå i ovnen. Tror ikke det er så veldig mye som kan gå galt egentlig, men det vil vise seg når brødet skal testet etter en tur i skogen.

Startet denne måneden - eller mer nøyaktig - sist helg, med diverse utskeielser. Da hadde jeg besøk av tantebarn fra Molde, sønn og svigerdatter fra Oppdal og søster fra Bø i Vesterålen. Begivenheten var i anledning min bonusfar sin 70 års dag. Dagen ble feiret med brask og bram, og jeg tror jubelanten fikk alt han ønsket i så måte. En koselig feiring med sosialt samvær og masse god mat. Slike planlagte utfordringer byr også på ekstra planlagte - samt enkelte uforutsette - utgifter. Men slik er livet - og livet med alt det har og tilby, er det kjæreste jeg har.

Jeg kjøpte ikke nye klær til anledningen, og det ekstra jeg ellers hadde behov av å kjøpe i butikken var suplement til det jeg allerede hadde. Jeg kjenner nå at tanken om ikke å sløse, allerede er vel etablert. Jeg bruker i stedenfor å kjøpe, og jeg bruker i stedenfor å kaste, og jeg liker det! Nå blir det snart tur i skogen med venninne, senere blir det trening. Resten av dagen overlater jeg til impulsive gjøremål.

Ønsker alle en fin dag.

One down - eleven to go

En måned inn i det nye året, er en måned med ny tenke - og handlemåte - i ordets rette forstand, og nå er det på tide å gjøre opp status. Jeg er fortsatt bestemt på å gjennomføre det jeg har påbegynt, og jeg ser at jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og nye utfordringer står nærmest i kø. Jeg har blant annet en jobb som krever at jeg blir eksponert for kafébesøk. Da er det viktig å spise først så ikke man blir så fristet av alle de deilige ulike prødtypene som bugner av pålegg. Måltider må også planlegges for flere dager for å unngå impulskjøp, og i butikken har jeg blitt en slave av handlelappen. Jeg går med skylapper, og overser alt annet. Jeg prøver å handle kun en gang i uka, og når jeg ikke er sulten. Det har hendt at jeg har gått tom for noe, og må stikke innom butikken, men da er det kun det jeg mangler jeg har for øyet - alt annet får stå i fred. Allikevel har jeg alltid masse god mat i kjøleskapet og i fryseren, men nå trenger jeg ikke å kaste mat lenger, og jeg bruker av det jeg har - og har hatt liggende lenge. Mat skal ikke kastes, men spises!

Andre utfordringer kan være vanskelig og takle uten å måtte bruke mer penger enn planlagt - som foreksempel at Dovrefjell blir stengt på grunn av dårlig vær når jeg er på vei til Oppdal. Faktisk så var jeg så uheldig at de tok ned bommen nesten rett forran nesa på meg. Da var det bare å finne seg et hotellrom på Dombås - det billigste selvfølgelig - som hadde plass til både meg og vovsen. Mat måtte jeg også ha. Jeg hadde jo ikke tatt med meg nok mat hjemmenfra til overnatting. Frokost var inkludert i prisen, og dagen etter kom jeg meg - med litt flaks - omsider over fjellet, og helgen sammen med barn, barnebarn og tantebarn svarte til forventningene.

Ellers syns jeg at det å leve på sparebluss er helt supert. Jeg lider ingen nød - er kun mer bevisst. Jeg kjøper ingenting jeg ikke trenger - altså jeg kjøper ingenting. Jeg tenker og planlegger. Nå har jeg aldri vært så glad å gå i butikker i utgangspunktet. Jeg blir fort utålmodig, svett og frustrert over mange (og sure) mennesker, så jeg føler ikke at jeg forsaker noe heller. Etter en del frem og tilbake med meg selv, har jeg funnet ut at jeg ikke skal etterfylle mine en gang så vakre negler. Det er en unødvendig utgift som jeg i disse tider unngår. Billigere frisør har jeg også funnet, og jeg tror ikke jeg ble så værst heller. Trening på senter derimot, opprettholder jeg. Det er kjempeviktig for helse, psyke og trivsel, og jeg fungerer dårlig uten.

Regnskapet for januar ser derfor oppløftende ut - til tross for mange regninger denne måneden. Jeg sparte nesten ti store, men fikk også regning på bunadstoff på like mange store, så det gikk opp i opp. Jeg hadde hvertfall penger til å betale. Bunaden ja - jeg skulle jo ikke kjøpe noe jeg ikke trenger! Vel, nå har det seg slik at bunaden bestilte jeg i sommer - før denne avgjørelsen ble tatt. Bunad er vel også strengt tatt mer en invistering og bassert på tradisjoner enn andre klesplagg, så den hadde jeg nok bestilt før eller senere - uansett. Det er en flott kvinnebunad for Sør-Østerdal - der min far opprinnelig kom fra. Gleder meg til den blir ferdig - en gang til våren.