One down - eleven to go

En måned inn i det nye året, er en måned med ny tenke - og handlemåte - i ordets rette forstand, og nå er det på tide å gjøre opp status. Jeg er fortsatt bestemt på å gjennomføre det jeg har påbegynt, og jeg ser at jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og nye utfordringer står nærmest i kø. Jeg har blant annet en jobb som krever at jeg blir eksponert for kafébesøk. Da er det viktig å spise først så ikke man blir så fristet av alle de deilige ulike prødtypene som bugner av pålegg. Måltider må også planlegges for flere dager for å unngå impulskjøp, og i butikken har jeg blitt en slave av handlelappen. Jeg går med skylapper, og overser alt annet. Jeg prøver å handle kun en gang i uka, og når jeg ikke er sulten. Det har hendt at jeg har gått tom for noe, og må stikke innom butikken, men da er det kun det jeg mangler jeg har for øyet - alt annet får stå i fred. Allikevel har jeg alltid masse god mat i kjøleskapet og i fryseren, men nå trenger jeg ikke å kaste mat lenger, og jeg bruker av det jeg har - og har hatt liggende lenge. Mat skal ikke kastes, men spises!

Andre utfordringer kan være vanskelig og takle uten å måtte bruke mer penger enn planlagt - som foreksempel at Dovrefjell blir stengt på grunn av dårlig vær når jeg er på vei til Oppdal. Faktisk så var jeg så uheldig at de tok ned bommen nesten rett forran nesa på meg. Da var det bare å finne seg et hotellrom på Dombås - det billigste selvfølgelig - som hadde plass til både meg og vovsen. Mat måtte jeg også ha. Jeg hadde jo ikke tatt med meg nok mat hjemmenfra til overnatting. Frokost var inkludert i prisen, og dagen etter kom jeg meg - med litt flaks - omsider over fjellet, og helgen sammen med barn, barnebarn og tantebarn svarte til forventningene.

Ellers syns jeg at det å leve på sparebluss er helt supert. Jeg lider ingen nød - er kun mer bevisst. Jeg kjøper ingenting jeg ikke trenger - altså jeg kjøper ingenting. Jeg tenker og planlegger. Nå har jeg aldri vært så glad å gå i butikker i utgangspunktet. Jeg blir fort utålmodig, svett og frustrert over mange (og sure) mennesker, så jeg føler ikke at jeg forsaker noe heller. Etter en del frem og tilbake med meg selv, har jeg funnet ut at jeg ikke skal etterfylle mine en gang så vakre negler. Det er en unødvendig utgift som jeg i disse tider unngår. Billigere frisør har jeg også funnet, og jeg tror ikke jeg ble så værst heller. Trening på senter derimot, opprettholder jeg. Det er kjempeviktig for helse, psyke og trivsel, og jeg fungerer dårlig uten.

Regnskapet for januar ser derfor oppløftende ut - til tross for mange regninger denne måneden. Jeg sparte nesten ti store, men fikk også regning på bunadstoff på like mange store, så det gikk opp i opp. Jeg hadde hvertfall penger til å betale. Bunaden ja - jeg skulle jo ikke kjøpe noe jeg ikke trenger! Vel, nå har det seg slik at bunaden bestilte jeg i sommer - før denne avgjørelsen ble tatt. Bunad er vel også strengt tatt mer en invistering og bassert på tradisjoner enn andre klesplagg, så den hadde jeg nok bestilt før eller senere - uansett. Det er en flott kvinnebunad for Sør-Østerdal - der min far opprinnelig kom fra. Gleder meg til den blir ferdig - en gang til våren.

Det beste i livet er gratis

Ny friperiode - andre dag - allerede.

En deilig middagen er nettopp fortært, og nå nyter jeg en sterk espresso - et must etter torsk. Jeg fant en oppskrift på nettet som fristet - fiskefilet med mos av rotgrønnsaker. Jeg har jo nesten innført kjøpeforbud, så her var det bare å bruke det som var tilgjengelig - hvilket var det meste.

1 torskefilet eller x antall biter med torsk,
2 ss rømme,
gressløk,
hvitløk,
rotgrønnsaker og andre saker (gulrot, kålrot, potet, blomkål, brokkoli osv.......)
1 egg,
2 ss smør,
salt, pepper og sitron.

Del grønnsakene i mindre biter, og kok de møre med litt salt. Hell av vann, og mos grønnsakene - gjerne litt grovt. Bland i smør og egg. Krydre. Legg mosen i en ildfast form, krydre fisken med salt og pepper og legg den oppå mosen. Bland rømme (crèm fraiche), hvitløk, gressløk (dill) og pepper i en bolle og hell over fisken. Bak i ovnen ca 15-20 min. Smak til med noen dråper sitron ved servering. Jeg stekte også baconbiter som jeg strødde over etterpå.
                                                                     
              Buon appetito!

I går kveld hang jeg opp TV´n igjen etter den hadde vært på reprasjon. Nå er det mer viktig enn noen gang og sende tilbake ting som ikke funker - helst innenfor reklamasjonstid, eller forsikringstiden. Jeg har hatt en tendens til å vente til det er for sent, eller ikke levere tilbake uduglige ting i det hele.
Vel, denne gangen fikk jeg levert inn Tv´n i rett tid, og fikk den altså opp på veggen igjen i går. Jeg er jo alene, men klarer altså ikke og vente med å få ting gjort til andre har tid til å hjelpe meg. Ergo; nytt veggmonteringsutstyr ble montert (julegave), og 42 tommeren ble løftet på plass av undertegnede - alene. Fikk opp kabelskjulerne i dag, og nå er jeg kjempefornøyd. Det er en herlig tilfredstillelse å få til ting på egenhånd - spesielt når alle elementene tilsier det motsatte.

I dag fikk jeg også levert to udugelige ting tilbake til Jærnia. En liten stekepanne til induksjon - kjøpt i desember - som ikke funka på min induksjon = tilgodelapp. En espressokanne til induksjon - kjøpt for lenge siden -  som kun virket hvis jeg hadde en annen kjele på platen i tillegg - levert. Får mest sansynlig en ny. Hvorfor skal jeg sitte her og være missfornøyd med noe jeg bruker penger på? Nei, den tiden er forbi. Heretter får alle dårlige varer i retur!

En tur langs Glommastien med vovsen og Canon i går, made my day. En ny tur i dag gjorde også denne dagen komplett.

Det beste i livet er faktisk gratis. Den gode følelsen koster ingenting.

Impulsiv - bare jeg får tenkt meg om

Godt i gang med ny tenkemåte, og tror nå hjernen min begynner å ta form. For som Vernepleier vet jeg jo at selvendring er mulig, og at nye tenkemåter danner nye mønster og vaner.

Det er allikevel nye og spennende utfordringer som dukker - hver dag. Hvilket kanskje ikke er så rart - i og med at jeg er helt i startgropa..... I dag - siste dag før en ny arbeidsøkt - planlegging. En nødvendighet når jeg jobber tolv timers dager. Alt må planlegges fra frokost til kvelds. Fant suppe i fryseren - som jeg selvfølgelig har frosset ned etter at jeg lagde noen liter i høst. Super middag i morgen.

Men hva med resten. Brød, rundstykker....? Jeg kan jo ikke bare leve på hjemmelagde knekkebrød og havregrøt! Jeg kjører innom Rema i morgen tidlig - tenkte jeg. Men nei, det er nettopp det jeg ikke skal gjøre. Ikke noe rom for impulsivitet her - kun når jeg har tenkt meg om. Her skal alt planlegges, og ingenting overlates til tilfeldighetene. Da var det bare å legge hodet i bløtt, og der fant jeg jammen en pose med lavkarbobrød - som jeg helt klart har kjøpt av en eller annen merkelig grunn. Lettvint; posens innhold, vann og olje. Inn i ovnen, en time på 180 grader. Vips - ferdig, og det smakte kjempegodt! Sunt er det jo også - når jeg først skal spise brød.

Frokost; check. Lunsj; check. Middag; check. Kveldsmat; check. Og slik ble arbeidshelgen reddet uten og måtte ty til en impulsiv svipptur innom Rema.

Status

Nylagd Cappuccino og levende lys på bordet. Mac`en, filofaxen og div lister ligger rundt på bordet i et litt organisert kaos. Jeg er klar for fortsettelsen.

I helgen har jeg gjort opp status. Jeg er fortsatt - om ikke mer ivrig på mitt nye tankesett om ny livsfilosofi rundt økonomi, og har i helgen gjort enkelte tiltak. Jeg har defrosset fryseren, og vet nå hva jeg har der. Jeg har lagd husholdningsbudsjett og lagd liste over hva jeg kan forsake dette året. Budsjettet skal gi meg en nøyaktig oversikt over hva jeg bruker pengene mine til, og jeg får også en oversikt over når regningene mine kommer. Kjekt.
En annen ting er hvor frustrerende det er å ta ut penger av minibanken, og plutselig så er de bare borte -  uten at jeg vet hvor de har tatt veien. Det mysteriet skal jeg løse nå. Pengene har nemmelig ikke vinger! Det handler om og ta kontroll!

Listen over ting jeg ikke trenger, ikke skal kjøpe eller sløse bort penger på, blir bare lenger og lenger. Nå ser jeg svart på hvitt alt det unødvendige jeg kjøper, og ser også hvilke feller det er fort gjort å falle i. Jeg skriver handleliste for minimum en uke, og planlegger nøye. Jeg skal nemmelig ikke i butikken mer enn en gang i uken - uansett! Så her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Jeg har sagt opp abbonement på Tara og iForm, og tar ny status på levrandører av forsikringer, strøm og mobiltelefon.

Et lite tilbakeblikk på forrige innlegg; Det høres kanskje egoistisk ut av jeg ønsker å bruke oppsparte penger på meg selv - når det så mange mennesker som er dårligere stilt enn meg. Jeg er dårlig på å gi til organisasjoner. Det er så alt for mange innsamlinger av alle slag, og jeg kan ikke hjelpe alle. Jeg ønsker heller å gi individuelt - av meg selv eller på andre måter der jeg ferdes.

Den største grunnen til at jeg velger å gjøre dette, er bruk og kast mentaliteten og kjøpepresset rundt hvert hjørne. Jeg ønsker ikke å ta del i et slikt samfunn hvis jeg ikke må, og jeg har det minst like bra med gardinene fra i fjor og Audien fra 1995. Og vet dere hva, jeg har ikke brukt ei krone hele helgen, men har kost meg fra ende til annen. Gått turer, trena, spist deilig mat fra fryseren, og drukket god vin fra det store utlandet, begynt på en ny bok - og ikke minst et nytt liv.

Inspirert

Jeg har nettopp lest en nydelig bok; "Jakten på en annen rikdom". En bok til tanker og ettertanker, og den fikk meg atter en gang til å tenke på hva lykke egenlig er. Hva vil det si å være lykkelig, og vet vi når vi er lykkelige?  

 

Boken handler om en forfatter som reiser i Frans fra Assisis fotspor.Hvorfor sa Frans nei til penger og det gode liv, og hadde allikevel så mye å gi alle andre? Hun ønsket å finne Fran`s hjerte, og slik nå inn til sitt eget.

Jeg ble jo også inspirert av bloggen til Siri Rødstrømpe som var på frokost tv i dag. Hun har i 2011 hatt en kjøp-ingenting-år, har spart over 100 000. Tenkt da så mye vi bruker på - ja, ingenting, eller sløsing.

Kaffemaskin, ny spisestue, gardiner, puter og pledd..... Ønskelisten kan bli lang etterhvert, men trenger jeg strengt tatt alt dette? Jeg har oftere og oftere tatt meg selv i å tenke akkuratt det - trenger jeg virkelig den kaffemaskina. Jeg har strengt tatt en espressokanne som lager fabelaktig kaffe. Melkeskummer til kaffe latte har jeg også. Så hvorfor dette jaget etter ting jeg allerede har? Fornye seg, spandere på meg noe nytt forde jeg fortjener det? Jo, jeg fortjener kun det beste, men er kjøp, kjøp, kjøp det beste? Jeg sier nei. Jeg har lagt inn innkjøpstopp. Jeg skal slutte å kjøpe ting jeg ikke trenger.

Nå er avgjørelsen tatt. Her skal jeg ikke lenger bruke penger på ingenting. Her skal det ikke sløses med penger jeg har jobbet hardt for å få inn på kontoen. Og hvorfor skal jeg det? Hva er grunnen til at jeg ønsker å spare penger? Man må jo ha et mål. Jo, jeg ønsker å bruke pengene på meg selv - på og utvikle meg selv ved å reise. Jeg elsker å reise - møte nye land, kulturer og mennesker. Kanskje jeg også en gang har lyst til å gå i Frans fra Assisis fotspor..... Hvem vet. Reiseplanene er allerede lagt for 2012, og derimellom skal jeg - jo nettopp - spare. Og nei, jeg har ikke tenkt til å leve et dårligere liv av den grunn - Jeg skal jakte på en annen rikdom - en annen lykke.

                                         Godt Nytt År!  


Et nytt år, nye dager, nye årstider - og snart - en ny 1. januar. En dag der mange av oss har mange tanker om det nye året som ligger helt ubrukt dere framme. Hva skal jeg, hva ønsker jeg, hvor vil jeg?

Mange tenker også på året som har gått. Nyhetsbildet er preget av kavalkader av alle slag; nyhetskavalkader, sportskavalkader, underholdningskavalkader og andre tilbakeblikk på året som har vært. Mange tenker kanskje også på hva som kunne vært gjort anderledes, og lover seg selv at neste år - da skal alt bli så meget bedre.

Jeg tror tror heller på fremtiden - ser fremover. Vi kan slå en strek over det som har vært, og vi kan gjøre det godt igjen. Vi kan frigjøre oss fra det gamle og begynne på nytt.

Enkelte av oss har nyttårsforsetter. Noen har et, noen har mange, noen sier det høyt til flere, andre har sine personlige forsetter de holder for seg selv. Forsetter er gode intensjoner og forplikteler som innebærer et ønske om endringer. Et nytt år med blanke ark der man kan starte en helt ny årsplan - en ny mulighet.

Mange av disse forsettene faller i grus allerede første uken, og for noen så er forsettene allerede glemt  i midten av februar, men poenget er at vi anser alle forsettene som mulige å realisere - selv om vi vet at det kan bli vanskelig. Intensjonene og mulighetene er hvertfall der.

Jeg har ingen nyttårsforsetter. Jeg ønsker alltid å være i personlig endring, og jeg kjenner at jeg lever når jeg lærer nye ting - om meg selv eller om livet. Jeg er stadig i endring, og det gir meg nye utfordringer i livet. Jeg ønsker ikke og love hverken meg selv eller andre at nå skal jeg slutte med.... eller nå skal jeg starte med.... Nå lover jeg på tro og ære at..... Det eneste jeg lover meg selv hvert år, er at det nye året skal bli minst like bra som det forrige, og at jeg skal gjøre det beste ut fra de mulighetene jeg har. Denne kvelden er en fin kveld til å tenke over livet generelt. Det fine er nemmelig at du ikke må leve som du gjør - du kan endre deg. Livet er her og nå!

Da gjenstår det å ønske alle et riktig godt, nytt og fantastisk år - 2012!

Juleforberedelser

Ja, så er det altså 4. søndag i advent, og alle fire lysene brennes helt ned i kveld. Når de har brent ned, er fem døgn igjen til Julaften. Tror nok jeg kommer i mål i år også. Men jeg må jo le litt av meg selv da....Jeg har det liksom med og starte med prosjekter som strengt tatt ikke må gjøres før jul. Som å male trappa for eksempel - det fant jeg ut at jeg skulle starte med i desember. Da måtte jeg også ta noen vegger i trappeoppgangen før det siste strøket i trappa. Med jobb, hund, tørketid og tre strøk, tok jo dette halvannen uke. Fint ble det da.
Så kjøpte jeg meg et gammelt trehvitt vitrineskap jeg tenkte og henge i spisestua, men det måtte jo males først! Tre strøk og tørketid, samt nye knotter, så kom det omsider på veggen. Ja, jeg holdt jo helt på å glemme den integrerte bokhylla jeg lagde i stua. Den skulle jo også males. Hylla ble forøvrig til samtidig med prosjekt trapp. I dag - eller rettere sagt i kveld, fant jeg ut at jeg skulle ta av gammelt trekk på seks spisestue stoler. Jeg hadde vært skikkelig raus med stiftene sist jeg trakk om de stolene, så det tok sin tid. Så nå gjenstår det å legge på nytt trekk. Det er jo bare to og et halvt år siden jeg kjøpte nytt stoff til stolene, så jeg det er vel på høy tid å gjøre det - sånn like før jul.

Jeg gjør litt juleting og da. I dag har jeg lagd en type juletrøfler med tranebær, og Panforte - en klassisk italiensk julekake. Jeg fant en oppskrift som fristet, endret litt (som vanlig), og jammen ble det en flott kake - eller en type konfekt kake med masse godt. Ja, jeg har tjuvsmakt, og den ble kjempegod.

Her er oppskriften for den som vil gjøre et forsøk

Dette trenger du:

50 gr pistasjenøtter
75 gr mandler
75 gr hasselnøtter
125 gr akasiehonning                                            
125 gr rørsukker
100 gr mørk sjokolade (70%)
75 gr tørkede blåbær
75 gr tørkede tranebær
75 gr pomeranskall
finrevet skall av en sitron
75 gr hvetemel
25 gr kakao
1-2 ts kardemomme
1-2 ts kanel
25 gr smør

Rist nøttene i en varm tørr panne i ca 5 min. Smelt honning, rørsukker og sjokolade i en kjele. Bland alt det tørre i en bolle inkludert nøttene, og vend forsiktig i sukkermassen. Tilsett smør og rør godt.
Dekk til en smurt springform (ca 20 cm i diameter) med bakepapir, og fordel massen godt utover. Jeg brukte en slikkepott og presset alt litt sammen. Bak kaken i ovnen ved 150 grader i ca 30 min. Avkjøl kaken, og dryss over melis - masse melis.

Buon appetito, og god førjul.