Litt av hvert

Jeg velger meg våren, og ønsker den nå offisielt velkommen! Stolputen er tatt frem, og jeg har allerede flere ganger nytt en kaffe latte og godt lesestoff i solveggen på verandaen. Jeg elsker våren og sommeren, og føler at jeg våkner litt fra en dvale når dagene blir lengre, og solen kommer høyere og høyere på himmelen. I dag var intet unntak - strålende sol fra knall blå himmel. Jeg var dessverre litt låst fast på møte først på dagen, men tok igjen det fortapte med en deilig tur langs Glomma før solen datt ned.

Med sola kommer også energien - eller skal jeg heller si mer energi. Sommergardinene i stua er på plass (kjøpt i fjor - bare sånn til opplysning), tepper henger til lufting og flere av husets overflater har fått kjenne smaken av grønnsåpe. Spannene med maling er litt mer synelig når jeg åpner døra til boden, og jeg har allerede sjekket om malerkoster og ruller er intakte - for å kjøpe nye er uaktuelt på nåværende tidspunkt. Så her er planleggingen godt i gang på hvordan jeg skal benytte meg av fornybar energi og lange lyse kvelder.

(Bilde lånt fra nett)

Trening, er det lenge siden jeg har sagt noe om. Jeg trener fortsatt altså - hver ukedag når jeg ikke
jobber tolv timer. Styrketrening og spinning er fortsatt min "greie", og har denne uka vært gjennom styrke med stang x 2, styrke med strikk, litt zumba og spinning. Jeg er jo fremdeles på sparebluss, men i og med at jeg skal leve med denne kroppen i mange år til, så velger jeg og behandle den litt pent, og fórer på med litt styrke og energi - selv om det koster både penger, svette og tårer. Når det først er sagt, så har jeg antageligvis den billigste og beste treningsavtalen i byen. Fornøyd.

Ellers så går prosjekt sparebluss veldig bra. Jeg har ikke falt av handlevogna siden sist, og kun holdt meg til planlagte innkjøp som er nødvendig - altså mat og nødvendige husholdningsartikler. Eller - det er faktisk en sannhet med modifikasjoner. Tidligere i år leverte jeg tilbake en espressokanne som ikke fungerte som den skulle på mine induksjonsplater. Jeg fant ingen kvittering, og jeg hadde hatt den en god stund før jeg fant ut at jeg skulle levere den tilbake. og for å gjøre en lengere historie kort, så skulle jeg få en ny kanne hvis jeg betalte et lite mellomlegg. I dag hentet jeg den, og mellomlegget var på kr 170,-. Men så hadde jeg en tilgodelapp, og vips så ble utgiften redusert til kr 70,-. Dette var vel en typisk vinn vinn situasjon som fortjente en aldri så liten oppmerksomhet. Fornøyd.

Det har vært en fin dag, og en fin uke. Nå er jeg klar for ny arbeidshelg.

Ønsker alle en super helg.

Handlevogna

I helga falt jeg av handlevogna. Ikke bokstavlig talt, men dog.

Har hatt en utrolig koselig og morsom helg på Lillehammer med to flotte venninner. En helg vi hadde prøvd å planlegge siden juli i fjor, og endelig fikk vi kabalen til å gå opp for nesten alle. Fredag pakket jeg snippsekken og kjørte nordover. Først innom Elverum for å prøve bunaden som er i ferd med og tilpasse seg kroppen min, og deretter gikk ferden videre til Lillehammer. Jeg kjørte gjennom vakkert vinterlandskap, og solen skinte fra skyfri himmel. Da måtte jeg selvfølgelig stoppe og ta noen fine vinterbilder.

Som jeg sa, så var dette en tur som ble planlagt i fjor, så utgiftene rundt utflukten var selvfølgelig tatt i betraktning denne måneden. Vi spiste og koste oss, mimret og lo. Lørdag utforsket vi gågata - en gate med mye liv og mange spennende butikker. Jeg var streng med meg selv, og veldig flink - helt til jeg ankom Fretex. Der fant jeg selvfølgelig to Arabic asjetter jeg lenge har manglet, samt en ildfast form for én. Dette ble den nette sum av en hundrelapp, men der datt jeg altså av handlevogna. Litt senere ankom vi den fjerde bokhandelen vi var innom. Jeg hadde vært veldig flink i de tre første, men så klarte jeg altså ikke og dy meg lenger. Jeg grep fatt i "Indias datter" og "Tirsdagsdamene", veide frem og tilbake i fem sekunder, før jeg puttet bankkortet i terminalen. Bøkene var veldig på salg, og kostet under trehundre - tilsammen. Og der falt jeg jammen av handlevogna igjen. Ellers klarte jeg meg veldig bra. Ingen klær - til tross for alle de flotte butikkene vi var innom. Jeg klarte til og med å stå over den vakre te koppen! Det er kanske imponerende når jeg i utgangspunktet lider av en aldri så liten te kopp fetish (selvdiagnostisert). 

Nå er jeg vel hjemme igjen, og gleder meg til jeg skal nyte en deilig espresso med noe godt på Arabic asjetten, og en god bok i fanget - så fort jeg er ferdig med arbeisperioden.

Sankt Valentin

I dag er det Valentines dag. Tidligere ble Valentinesdagen primært feiret blant engelskmenn og amerikanerne, men i og med at lille Norge også har blitt mer og mer internasjonal og amerikanisert, har også feiringen tatt av her. Handelstanden gnir seg i hendene, og romantikken - om den ikke blomstrer resten av året - svever i dag på lyserosa skyer. Jeg for min del, feirer meg selv og kjærligheten til livet. Tulipaner er kjøpt inn for anledningen, og nyter i skrivende stund et glass champagne. Hvor vidt dette stemmer overens med sparing vs. unødvendig innkjøp, får jeg ta opp til vurdering i morgen. Nå koser jeg meg.

I dag har jeg har vært i det store utlandet og bunkret. Jeg har fyllt opp fryser og kjøleskap, og har nå det jeg trenger fra nabolandet de nærmeste to - tre månedene. Jeg skrev liste før jeg dro, og holdt meg konsekvent til den lille gule lappen. Jeg gikk med skylapper, og suste gjennom butikken uten tanke på hverken vikeplikt og høyreregel. Jeg tok også turen innom systembolaget - derav en halv flaske champis til i kveld. Sprudlevann til helgens jentetur ble også prioritert. Alt i alt er jeg kjempefornøyd med dagens tur og innkjøp.

Men tilbake til Mr. Valentin. I et ukonsentrert øyeblikk i dag - da jeg kanskje var litt vel opptatt av utløpsdatoen på produktet jeg sto med i hånden - grep jeg tak i den første og beste butikkansatte, hvorpå jeg kastet ut dagens lureste spørsmål; "hvilken dato er det i dag"? Hallo! Følte meg ikke mindre lur da et par nydelige smilende øyne så på meg og proklamerte at det er alle hjerters dag i dag - altså den 14. Akkurat da - i noen lange sekunder - følte jeg meg relativt gjennomsiktig. Med et lite spørsmål, klarte jeg altså å fortelle vedkommende ganske mye om meg selv. Det er jammen godt jeg ikke tar meg selv så høytidelig, og at jeg i tillegg trives så godt i mitt eget selskap at jeg ikke savner noen å fete opp med sjokolade - formet som et hjerte.

Da håper jeg alle der ute har en like koselig kveld som meg - med eller uten en Mr. Valentin.

Sitter og koser meg forran peisen - fortsatt i pysjen. Levende lys på bordet, te i koppen og brød i ovnen. Brødet som startet som en grov variant av pannekaker. Mange pannekaker etter røra og dømme. Alt for mange for meg! Kaste resten ville jeg jo ikke, så da ble røra tilsatt frø av ulike slag samt litt vann, og står nå i ovnen. Tror ikke det er så veldig mye som kan gå galt egentlig, men det vil vise seg når brødet skal testet etter en tur i skogen.

Startet denne måneden - eller mer nøyaktig - sist helg, med diverse utskeielser. Da hadde jeg besøk av tantebarn fra Molde, sønn og svigerdatter fra Oppdal og søster fra Bø i Vesterålen. Begivenheten var i anledning min bonusfar sin 70 års dag. Dagen ble feiret med brask og bram, og jeg tror jubelanten fikk alt han ønsket i så måte. En koselig feiring med sosialt samvær og masse god mat. Slike planlagte utfordringer byr også på ekstra planlagte - samt enkelte uforutsette - utgifter. Men slik er livet - og livet med alt det har og tilby, er det kjæreste jeg har.

Jeg kjøpte ikke nye klær til anledningen, og det ekstra jeg ellers hadde behov av å kjøpe i butikken var suplement til det jeg allerede hadde. Jeg kjenner nå at tanken om ikke å sløse, allerede er vel etablert. Jeg bruker i stedenfor å kjøpe, og jeg bruker i stedenfor å kaste, og jeg liker det! Nå blir det snart tur i skogen med venninne, senere blir det trening. Resten av dagen overlater jeg til impulsive gjøremål.

Ønsker alle en fin dag.

One down - eleven to go

En måned inn i det nye året, er en måned med ny tenke - og handlemåte - i ordets rette forstand, og nå er det på tide å gjøre opp status. Jeg er fortsatt bestemt på å gjennomføre det jeg har påbegynt, og jeg ser at jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og nye utfordringer står nærmest i kø. Jeg har blant annet en jobb som krever at jeg blir eksponert for kafébesøk. Da er det viktig å spise først så ikke man blir så fristet av alle de deilige ulike prødtypene som bugner av pålegg. Måltider må også planlegges for flere dager for å unngå impulskjøp, og i butikken har jeg blitt en slave av handlelappen. Jeg går med skylapper, og overser alt annet. Jeg prøver å handle kun en gang i uka, og når jeg ikke er sulten. Det har hendt at jeg har gått tom for noe, og må stikke innom butikken, men da er det kun det jeg mangler jeg har for øyet - alt annet får stå i fred. Allikevel har jeg alltid masse god mat i kjøleskapet og i fryseren, men nå trenger jeg ikke å kaste mat lenger, og jeg bruker av det jeg har - og har hatt liggende lenge. Mat skal ikke kastes, men spises!

Andre utfordringer kan være vanskelig og takle uten å måtte bruke mer penger enn planlagt - som foreksempel at Dovrefjell blir stengt på grunn av dårlig vær når jeg er på vei til Oppdal. Faktisk så var jeg så uheldig at de tok ned bommen nesten rett forran nesa på meg. Da var det bare å finne seg et hotellrom på Dombås - det billigste selvfølgelig - som hadde plass til både meg og vovsen. Mat måtte jeg også ha. Jeg hadde jo ikke tatt med meg nok mat hjemmenfra til overnatting. Frokost var inkludert i prisen, og dagen etter kom jeg meg - med litt flaks - omsider over fjellet, og helgen sammen med barn, barnebarn og tantebarn svarte til forventningene.

Ellers syns jeg at det å leve på sparebluss er helt supert. Jeg lider ingen nød - er kun mer bevisst. Jeg kjøper ingenting jeg ikke trenger - altså jeg kjøper ingenting. Jeg tenker og planlegger. Nå har jeg aldri vært så glad å gå i butikker i utgangspunktet. Jeg blir fort utålmodig, svett og frustrert over mange (og sure) mennesker, så jeg føler ikke at jeg forsaker noe heller. Etter en del frem og tilbake med meg selv, har jeg funnet ut at jeg ikke skal etterfylle mine en gang så vakre negler. Det er en unødvendig utgift som jeg i disse tider unngår. Billigere frisør har jeg også funnet, og jeg tror ikke jeg ble så værst heller. Trening på senter derimot, opprettholder jeg. Det er kjempeviktig for helse, psyke og trivsel, og jeg fungerer dårlig uten.

Regnskapet for januar ser derfor oppløftende ut - til tross for mange regninger denne måneden. Jeg sparte nesten ti store, men fikk også regning på bunadstoff på like mange store, så det gikk opp i opp. Jeg hadde hvertfall penger til å betale. Bunaden ja - jeg skulle jo ikke kjøpe noe jeg ikke trenger! Vel, nå har det seg slik at bunaden bestilte jeg i sommer - før denne avgjørelsen ble tatt. Bunad er vel også strengt tatt mer en invistering og bassert på tradisjoner enn andre klesplagg, så den hadde jeg nok bestilt før eller senere - uansett. Det er en flott kvinnebunad for Sør-Østerdal - der min far opprinnelig kom fra. Gleder meg til den blir ferdig - en gang til våren.

Det beste i livet er gratis

Ny friperiode - andre dag - allerede.

En deilig middagen er nettopp fortært, og nå nyter jeg en sterk espresso - et must etter torsk. Jeg fant en oppskrift på nettet som fristet - fiskefilet med mos av rotgrønnsaker. Jeg har jo nesten innført kjøpeforbud, så her var det bare å bruke det som var tilgjengelig - hvilket var det meste.

1 torskefilet eller x antall biter med torsk,
2 ss rømme,
gressløk,
hvitløk,
rotgrønnsaker og andre saker (gulrot, kålrot, potet, blomkål, brokkoli osv.......)
1 egg,
2 ss smør,
salt, pepper og sitron.

Del grønnsakene i mindre biter, og kok de møre med litt salt. Hell av vann, og mos grønnsakene - gjerne litt grovt. Bland i smør og egg. Krydre. Legg mosen i en ildfast form, krydre fisken med salt og pepper og legg den oppå mosen. Bland rømme (crèm fraiche), hvitløk, gressløk (dill) og pepper i en bolle og hell over fisken. Bak i ovnen ca 15-20 min. Smak til med noen dråper sitron ved servering. Jeg stekte også baconbiter som jeg strødde over etterpå.
                                                                     
              Buon appetito!

I går kveld hang jeg opp TV´n igjen etter den hadde vært på reprasjon. Nå er det mer viktig enn noen gang og sende tilbake ting som ikke funker - helst innenfor reklamasjonstid, eller forsikringstiden. Jeg har hatt en tendens til å vente til det er for sent, eller ikke levere tilbake uduglige ting i det hele.
Vel, denne gangen fikk jeg levert inn Tv´n i rett tid, og fikk den altså opp på veggen igjen i går. Jeg er jo alene, men klarer altså ikke og vente med å få ting gjort til andre har tid til å hjelpe meg. Ergo; nytt veggmonteringsutstyr ble montert (julegave), og 42 tommeren ble løftet på plass av undertegnede - alene. Fikk opp kabelskjulerne i dag, og nå er jeg kjempefornøyd. Det er en herlig tilfredstillelse å få til ting på egenhånd - spesielt når alle elementene tilsier det motsatte.

I dag fikk jeg også levert to udugelige ting tilbake til Jærnia. En liten stekepanne til induksjon - kjøpt i desember - som ikke funka på min induksjon = tilgodelapp. En espressokanne til induksjon - kjøpt for lenge siden -  som kun virket hvis jeg hadde en annen kjele på platen i tillegg - levert. Får mest sansynlig en ny. Hvorfor skal jeg sitte her og være missfornøyd med noe jeg bruker penger på? Nei, den tiden er forbi. Heretter får alle dårlige varer i retur!

En tur langs Glommastien med vovsen og Canon i går, made my day. En ny tur i dag gjorde også denne dagen komplett.

Det beste i livet er faktisk gratis. Den gode følelsen koster ingenting.

Impulsiv - bare jeg får tenkt meg om

Godt i gang med ny tenkemåte, og tror nå hjernen min begynner å ta form. For som Vernepleier vet jeg jo at selvendring er mulig, og at nye tenkemåter danner nye mønster og vaner.

Det er allikevel nye og spennende utfordringer som dukker - hver dag. Hvilket kanskje ikke er så rart - i og med at jeg er helt i startgropa..... I dag - siste dag før en ny arbeidsøkt - planlegging. En nødvendighet når jeg jobber tolv timers dager. Alt må planlegges fra frokost til kvelds. Fant suppe i fryseren - som jeg selvfølgelig har frosset ned etter at jeg lagde noen liter i høst. Super middag i morgen.

Men hva med resten. Brød, rundstykker....? Jeg kan jo ikke bare leve på hjemmelagde knekkebrød og havregrøt! Jeg kjører innom Rema i morgen tidlig - tenkte jeg. Men nei, det er nettopp det jeg ikke skal gjøre. Ikke noe rom for impulsivitet her - kun når jeg har tenkt meg om. Her skal alt planlegges, og ingenting overlates til tilfeldighetene. Da var det bare å legge hodet i bløtt, og der fant jeg jammen en pose med lavkarbobrød - som jeg helt klart har kjøpt av en eller annen merkelig grunn. Lettvint; posens innhold, vann og olje. Inn i ovnen, en time på 180 grader. Vips - ferdig, og det smakte kjempegodt! Sunt er det jo også - når jeg først skal spise brød.

Frokost; check. Lunsj; check. Middag; check. Kveldsmat; check. Og slik ble arbeidshelgen reddet uten og måtte ty til en impulsiv svipptur innom Rema.